Robben Island

Har veldig mye godbiter fra SA som kommer ut litt etter litt;) Har vært en del tekniske problemer så det tar ganske LAAANG tid å få ut innlegg med mange bilder. Onsdag var vi på Robben Island, øyen der blant annet Nelson Mandela satt fengslet i flere år. Ordet "robben" kommer fra nederlandsk og betyr sel, noe som vi så mye av på til og rundt øya. Robben island har siden midten av 1600 tallet vært brukt til å isolere mennesker fra omverdenen, i hovedsak som fengsel. Under andre verdenskrig ble øya brukt som trenings og forsvarsstasjon. Fra 1846- 1931 ble øya brukt som "sykehus" for mennesker med spedalskhet, uhelbredelige sykdommer og psykisk syke, men siden det fantes få eller ingen kurer til disse sykdommene fungerte øya som fengsel også for pasientene. I dag er øya en populær turistattraksjon og er på Unescos verdensarv liste.

Turen startet ved Robben Island Museum på Waterfront, og gjennom metalldetektorer før vi fikk stige ombord i båten som tok oss ut til øya. Vi stusset litt først på dette, men etter å ha lært på den vanskelige måten satte vi stor pris på sikkerheten rundt øya.

Uheldigvis ble vi sittende inne på turen til så vi fikk desverre ikke sett noe særlig annet enn noen seler som svømte langs båten i ny og ne.

Etter en halvtimes båttur la båten endelig til land.. Det kriblet litt i magen og hårene stod i nakken når tanken på alle historiene denne øya satt på kom krypende.. Vi gikk ombord i busser som skulle frakte oss rundt på de ulike områdene på øya. Etter en liten stund ble vi satt av midt mellom steinbrakker og store tørre marker innrammet av høye gjerder med piggtråd. Da ikke guiden vår hadde dukket opp etter noen minutter kunne man høre små nervøse spøker om at vi var blitt forlatt på øya, mens vi trippet rundt å ventet spent på hva vi ble å møte videre..

Heldigvis dukket guiden vår til slutt opp, han snakket med en stor og autoritær stemme. "Today I am your prisonward, and you are my prisoners" Han fortalte at han var en av de mange politiske fangene som hadde satt fengslet på øya, og at han var uskyldig dømt.

Fløy C: her satt fangene som var plassert på isolat.

Nelson Mandelas celle.

I de ulike cellene kunne man finne historier fra fangene som satt fengslet der, man kunne også finne mange forskjellige personlige gjenstander. Fangene hadde ikke akkurat store underholdningsmuligheter i fengselet, så de lagde sjakkbrett av papir for å få tiden til å gå.

 Kontraster?

Bildet ble tatt av britiske aviser som smuglet inn kamera for å få bekreftet om Mandela fortsatt var i live og hvordan fangene ble behandlet.

Det var i denne luftegården fanger som Mandela satt i timesvis hver dag. Det var også her Mandela gjømte deler av manuskriptet til den prisberømte boken han skrev mens han satt fengslet "Long walk to freedom". Manuskriptets sider ble fraktet ut av fanger som ble løslatt og funnet av bygningsarbeidere i seinere tid. Bussene tok oss videre og vi ble møtt av en fantastisk pratsom og morsom guide til tross for at de mange hemmelighetene øya sitter på tilhører en svært dyster del av Sør Afrikas historie.

Han fortalte oss at han ville starte introduksjon av seg selv slik som han hadde gjort de siste tre årene. I tre år som guide på denne øya, hadde han startet hver dag med å leite etter noen å dele livet med. Men til da var det fortsatt ingen som hadde meldt seg, men han forsøkte denne gangen også:) Han var tydelig på å presisere: "Being with me will not be a life sentence, but a life long commitment"

En liten del av kirkegården hvor så mange av menneskene som var rammet av spedalskhet hviler.

 

Under en gjenforening i 1995 hvor mer enn 1000 tidligere politiske fanger besøkte Robben Island, trakk Mandela seg vekk fra gruppen. Han gikk stille bort til inngangen til steinbruddet og la ned en stein til minne om de 18 lange og vanskelige årene der han og mange andre arbeidet dag inn og dag ut under forferdelige forhold. En etter en fulgte de andre tidligere fangene etter, til tross for enorme ulikheter og uenigheter, og plasserte steiner i forskjellige størrelser og farger til ett monument til minne om det de hadde gjennomgått sammen.

 Heldigvis fikk vi stå ute på turen tilbake. Selv om jeg for det meste sto slik:

Så var det helt fantastisk utsikt å nyte i alle retninger.

Lions head (t.h) og Lions tail (t.v) Kanskje litt enklere å skjønne hvorfor de ble kalt det når man ser dem slik;)

Den omstridte fotballarenaen fra VM i fotball, 2010 i Sør Afrika. Store deler av lokalbefolkningen ønsket ikke at det skulle bygges her, men det ble gjort likevel for å møte kravene fra FIFA. Nå diskuteres det hva de skal gjøre med det siden det ikke er spesielt behov for det lengre. Et ønske er å demontere arenaen, men med en prislapp på 4,4 milliarder Zar i utgangspunktet spørs det litt..

Waterfront

Velkomstkommiteen  ved Waterfront..

Litt mye fakta, men for meg som er historie intressert har det vært en veldig spennende tur. Det er vanskelig å ikke bli preget når man ser hvor mye urett mennesker utsetter hverandre for. Turen ga mange inntrykk, og det var med litt tyngre hjerte man forlot øya. Men på en måte så er det også lettere fordi jeg føler at bit for bit har jeg fått en bedre innsikt i hvordan forholdene har vært og hvorfor Sør Afrika er som det er på godt og vondt, selv om jeg er fullstendig klar over at jeg aldri vil kunne forstå riktig hvor grusomt disse mørke årene har vært. Man kan trygt si at jeg har lært mer om Sør Afrika og Afrika generelt på de få dagene, enn jeg antakelig har gjort iløpet av resten av livet til nå.