tirsdag 29. januar 2013

Speedy Turtle Wax

Men på reisa fikk vi oss en ny venn, som har spredd mye glede allerede, hver eneste gang vi ser på han! Speedy Turtle Wax er hannes navn, oppkalt etter Speedy, skilpadden som bor i SOS barnehagen. Speedy kommer fra en Build-a-bear butikk på Canal Walk. Der kan man velge seg en bamse, fyll den som man ønsker, putte hjerte og musikk i den om man ønsker. Vaske og kle bamsen og selvfølgelig lage egen fødselsattest;)




Speedy brakte mange smil med seg på tur hjem, blant annet fra et helt reisefølge fra Seoul som stoppet opp for en titt;) Og samtlige av flyvertene på tur på og av flyet:p

På gjensyn Ormen Lange!

Nå er vi godt hjemme i Norge igjen, har pakket ut og kommet på plass. Og i morgen er det tilbake i barnehagen igjen:) MEN..Etter Ormen Langes besøk i SOS barnehagen gikk ikke ting helt etter planen.. Etter vi var i barnehagen dro vi på Canal Walk for å spise, lite visste vi da at det skulle bli siste gang vi fikk se han! Barna hjemme i Norge og i Sør Afrika har sport "er han på ordentlig?" "Ja så klart er han det!" har jeg svart, og riktig nok tok han beina fatt å la på tur ut av lommen inni veska mi.. Uten et pip til Paddington dro han sin vei, noe som skulle ta oss med på nye eventyr i letingen etter Ormen Lange..

Vi oppdaget at han var borte like etter senteret var stengt så vi kunne selvfølgelig ikke dra å se etter han før dagen etter. Jeg sendte ut savnet melding til lærerene i SOS barnehagen, og måtte etter hvert motvillig ta kveld, mens jeg drømte om at vi fant ormen lange dagen etter.. Men da dagen etter kom ble heller ikke det som vi hadde tenkt.. Vi visste at han måtte være endten på parkeringsplassen i barnehagen eller på kjøpe senteret, på en bokbutikk eller på tur til restauranten vi spiste på. Jeg fikk beskjed om at han ikke hadde dukket opp i barnehagen så da kunne det bare bety at han var i på Canal Walk. Et kjøpesenter med over 400 butikker. På parkeringsplassen var det heller lite å se, så vi gikk inn på bokbutikken og finkjemmet alle gulv og hyller.. Men ingenting. Så jeg tok mot til meg og gikk for å spørre en av butikkens ansatte om de hadde funnet en liten leke slange. Og mot alle odds fikk jeg til svar: Yes! A little green one?! En følelse av håp brøytet sin vei fram bare for å bli knust.. Dama fortalte at hun hadde sett han ligge på gulvet utfor butikken, men hadde selvfølgelig ikke plukket han opp. Jeg spurte om det fantes noe som helst håp om å finne han igjen, men fikk igjen knust alt håp da hun svarte at vaskerne kaster alt. 2 turer senere innom Canal Walk, 3 turer innom senterets lost and found og fortsatt ingen nye spor av Ormen Lange. Og videre var det bare en ting å gjøre, nemmlig spore opp en av byens stoff butikker for å få tak i stoff til Ormen Lange 2,0. Dette tok oss ut på et langt eventyr til en av byens mange forsteder, der selv ikke GPSen ville finne main road.. Men etter mye om og men fant vi endelig frem og fikk kjøpt litt grønn filt. Dagene gikk og ingenting skjedde. Selv i de siste timene vi hadde igjen i byen var det et lite fnugg av håp om at han fortsatt var å finne, så vi tok en siste tur innom Canal Walk. Nok en gang gikk det ikke som vi ville så vi måtte dra skuffet videre i håp om at noen har funnet vår kjære ormen lange og tatt han med på nye eventyr..

Aller siste bilde av Ormen Lange<3

Robben Island

En ting vi fant tid til i Cape Town var en tur til Robben Island. Denne øyas hemmeligheter er mange og den har vært brukt til det aller meste. Høysikkerhets fengsel, fengsel for politiske fanger, "sykehus" for mennesker med spedalskhet, militærbase under 2 verdenskrig osv. Men i dag brukes øya for det meste som museum og bosted for øyas mange ansatte.
 One thing we found time for in Cape Town was a trip to Robben Island. The secrets of this island are many, and it has been used for just about everything. High security prison, prison for political prisoners, "hospital" for people with lepra, militairy base during WW2. But today it is mostly used as a museum and living area for those people who are employed at Robben Island.



På turen ut til Robben Island fikk vi oppleve et ganske spesielt øyeblikk, da en hval plutselig dukket opp i vannet.
Hvalene kan vanligvis ses i august-september mener jeg å huske, så dette var ganske overraskende:)

On our way out to Robben Island we experienced quite a uinque moment, when a whale suddenly appeared in the water.
If I remember right the whales can usualy be seen in august- september, so this was pretty suprising:)



Ormen lange på Robben Island
Wormy on Robben Island


Som sist gang gikk var det guidet tur på busser som tok oss med til de ulike stedene på øya.
Just like the last time, there was a guided tour on busses wich took us around to the different places on the island.










Denne stod ferdig et par år etter 2 VK. Men i følge guiden vår er de helt klar til 3 VK...
This was finished a couple of years after WW2. But according to our guide they are ready for WW3..


Øyas "universitet" mens øya fortsatt ble brukt som fengsel.
The islands "university" while the island was still used as a prison.
 



Alle har hørt om Nelson Mandela, men en litt mer ukjent mann som bidro til grunnleggelsen av et fritt Sør-Afrika er Robert Sobukwe. Han var professor og var under "husarrest" i 6 år uten tiltale på Robben Island fordi han kunne inspirere andre med sine tanker.. Da han ble alvorlig syk fant de ut at det ville se dårlig ut om han døde på øya og ble derfor overført til et annet fengsel på fastlandet.

Everyone has heard about Nelson Mandela, but a more unknown man who contributed to the foundation of South Africa as a free country is Robert Sobukwe. He was a professor and was under "house arrest" for 6 years without any charges because he could inspire other people with his thoughts. When he got seriously ill they found out that it would be bad for their reputation if he were to die on the island, and he was therefore transfered to another prison on the mainland.


Hunde kennelen
The dog cennel


Guiden vår som var tidligere fange på Robben Island
Our guide who was a former prisoner on Robben Island.









Ormen lange i Nelson Mandelas celle
Wormy in Nelson Mandelas celle



mandag 21. januar 2013

SOS Childrens Villages Kindergarten

Ukas høydepunkter har vært mange, men lite kan måle seg med å få møte barna og lærerene i barnehagen igjen! Ett år senere er mye forandret, men mye er også veldig nært og kjært! Et nytt skoleår har nettopp startet så to av klassene med 5-6 åringene er begynt på skolen, fjorårets 4-5 åringer er nå de største i barnehagen, mine "små" 3-4 åringer er blitt store og mellomst i barnehagen og de bittesmå knøttene som var på besøk i barnehagen på armen til de frivillige i fjor har blitt stor og startet sitt første barnehage år:) Det var litt trist å høre at enkelte av barna som gikk i klassen min var tatt ut av barnehagen eller ikke kommer tilbake før etter vi er dratt, men det var også utrolig godt å se de kjente ansiktene og bli kjent med mange nye! Lærerne er de samme flotte, og glade damene som også denne gangen har tatt oss i mot me åpne armer, men også med noen utbytninger av lærerene. Siden sist har en lærer sluttet og en ny har begynt, afterschool teacheren jobber ikke der lengre så lærerene må dekke opp den delen også, gogo som arbeidet på kjøkkenet i barnehagen har gått av med pensjon så Ayesha må balansere jobben som rektor og ha ansvar for å lage mat til de 4 klassene på ca 20 barn i hver klasse. Jeg er selvfølgelig overlykkelig for at hun fant tid til intervjuet vi hadde i dag til masteroppgaven min. Min kjære samboer har også sklidd rett inn som Uncle Vegard i barnehagen og brukes jevnlig som klatrestativ;) Den største forskjellen på selve barnehagen er at de har fått gress ute!:)







En av barnehagens to skilpadder, Diamond




I dag hadde vi utdeling av gaven jeg hadde med fra Barnehagen min, barna ble veldig glade og det var mye Oooh! Ahh! for hver ting jeg tok opp av posen:p Lynet McQueen var en stor hit også her;)





Hele SOS-Barnehagen, meg og Ormen Lange om du ser han..?


I Nøstes lille hule: Paragliding!

I Nøstes lille hule: Paragliding!: I dag har vi vært å paraglidet! Hadde aldri trodd at jeg skull tøre å gjøre det!:p Det va litt skummelt men mest bare ufattelig arti og spennanes s...

Litt forsinket vidrekopling, men klikk på linken for en titt på CT fra luften

Ferie med mening

Hei igjen alle sammen!
Nå er det bare tre dager igjen til vi reiser her ifra, og tiden har rett og slett løpt fra oss!
Dagene her i Thornton har gått ekstra fort siden det er mye man skal rekke å gjøre på kort tid.
Det er ikke den beste standarden her, men det er veldig godt å ha kjøkken igjen sånn at man kan spise noe litt lettere mat. Etter å ha ventet godt over 1 time på taxi her første dagen, i tillegg til at taxisjoføren tok nesten dobbelt betalt fant vi like godt ut at vi kunne bare leie bil istedet. Det ville koste omtrent like mye om ikke mindre dersom man drar inn og ut av byen et par gang om dagen. Så vi dro på flyplassen og leide oss en liten polo som har utvidet horisonten litt! Det har vært mye lettere å komme seg rundt og vi har fått se mye mer av Cape Town og områdene rundt byen.

Vegard og GPSen griper fatt i kjøring på "feil side" 

Ormen Lange og Paddington i baksetet

Siden nesten hele første dagen barnehagen var åpen ble brukt til å vente på taxi og komme seg frem og tilbake, fant vi like godt ut at vi skulle bruke dagen på noe meningsfylt. Som dere kanskje husker var vi på Peninsula tour med BAZ BUS forrige søndag. Guiden på turen, Roger, fortalte oss at på nyttårsaften i år var det over 3000 mennesker som ble hjemløse over natten da en brann brøt ut i en av townshipene. Han fortalte også at siden mange av disse shackene som de bor i bygges så nære hverandre spres brannene ekstra raskt i tillegg til at det blir vanskelig for redningsmannskapet og komme til. På en tur innom Pick n' Pay (matvarekjede) på Canal Walk (kjøpesenter) sto det en handlevogn i utgangen med en lapp om at de ber om støtte i form av mat, tepper o.l. til de menneskene som var rammet av brannen. Etter å ha fått så utrolig mye fra de menneskene jeg har møtt her var det kun en ting å gjøre. Så vi fyllte handlevogna med ris, havregryn, sukker,  hermetikkbokser, bleier, og all slags mat med lang levetid, selvfølgelig bare for en brøkdel av hva det ville kostet oss hjemme. Men det føles litt godt å vite at hverdagen blir litt enklere for noen få av de mange som hadde lite og har mistet alt.

Guiden Roger (fremst til venstre) sendte også over noen bilder av dagen på mail, sammen med en unskyldning for at han ikke kjente meg igjen på fjor årets tur siden jeg hadde blondt hår da:p Imponerende!

Følget vårt på Peninsula turen 3 tyskere, 2 brasilianere, 1 franskmann, 4 australiere, 1 amerikaner og 2 bleike nordmenn;)